Her en dag fikk vi en oppgave om:Du lever i Øst-Tyskland under den kalde krigen. Du har en datter som skal begynne på universitetet. Hun har gode karakterer og alt ligger til rette for at hun skal komme inn på Universitetet i Berlin. Så sier imidlertid Stasi sier at du må bli informant for dem ellers vil ikke din datter få plassen på universitetet. Hvilket valg tar du?
Selve Stasi organisasjonen ble opprettet allerede i 1950, hvor de da jobbet undercover for Stasi. Deres oppdrag var å finne så mange mulige "forbrytere". I hvert hjørne kunne det være Stasi agenter som prøvde å finne ut noe om deg. Og over 12% av befolkningen tystet på en annen person.
Hvis Stasi fikk vite at du gjorde noe ulovlig bar det rett til Stasi-fengselet.
Stasi-fengselet hadde først en kapasitet på 200-500 personer, men det ble for lite etter en stund så de bygget om på hele fengselet.
Vaktene i fengselet brukte først fysisk tortur mot fangene, men de så at det var mest effektivt med psykisk tortur for fangene hadde da ikke noen bevis på at de hadde blitt skadet.
Valgmulighetene man da hadde i denne oppgaven var da å enten bli informant eller ikke.
De fleste på denne tiden som fikk disse valgene tok ofte muligheten å ble en informant for Stasi, det ville da innebære å spionere på alt og alle. Han kunne få deg til å spionere på familien din eller en flere mil unna.
Valget var da å spionere, datteren min ville da ha fått en god utdannelse, men kunne jeg noen gang se meg i speilet når jeg da viste at jeg kunne ha fått noen drept. Jeg kunne jo bare ha gitt han meningsløs informasjon, men det var da en risiko for at han kunne gjennomskue meg å finne ut at jeg bare ga han den informasjonen som jeg synes var grei å gi. Det andre valget er jo da å droppe å bli informant, men det går ut over min datter å hun har da kanskje best mulighet til å bli en gateselger det kan også gå ut over familien min etter meg.
Hvis jeg også har uflaks kan Stasi sende en annen person til å spionere på meg, det kan da hende at jeg blir sendt til fengselet hvor jeg blir torturert på de verste måter, det vil da si at jeg har veldig liten sjanse til å komme meg ut igjen også.
Det er ikke noe spørsmål om hva jeg personlig hadde valget. Det hadde vært å bli en spion og hvorfor jo fordi jeg ikke ville latt det gå utover min datter å familien min fremover i tid. Hvor jeg også kunne slippe tortur og masse annet styr.
Det skal ikke gå utover min familie at jeg ikke blir informant.
Mitt svar ble konsekvensetikk, det at jeg må ta ansvar for mine handlinger selv om jeg ikke alltid vil det. Jeg må ta ansvar for at ikke det skal skje noe med familien min lengre utover hvis jeg ikke hadde blitt en spion.
Kildene jeg brukte er her Jeg tenker at denne nettsiden har veldig bra med informasjon og den er også lagt ut på et skoleforum.
